Posts Tagged 'tiur'

Husk å se opp!

Det er fort gjort å bli sliten og umotivert etter timer med endeløs vandring på jakt, uten å se snurten av fugl. Allikevel er det viktig å alltid være på hugget, selv om øynene helst vil hvile på jaktstøvlene. Du vet aldri hva som skjuler seg bak neste busk, eller hva som kan komme flyvende over deg i tretoppene. Jeg ble sliten og umotivert. Det kostet meg desverre en flaske whisky.

Rena_jakt_skogsfugl

Det er ikke alltid på bakken det skjer. Av og til kan det komme én og annen overflyver. Foto: Thomas Lie Larsen

Én av mine beste venner og jaktkompis, Sverre Haugen, er den jeg ser mest opp til når det kommer til jakt og fiske. Jeg har nevnt ham i tidligere innlegg – «han som alltid får mest og størst», enten det er fisk eller fugl. Under helgas skogsfugljakt inngikk vi et veddemål: Den som skyter den største tiuren får en flaske whisky av den andre. Jeg angrer litt nå.

Sverre har den evnen at han aldri gir seg. Dette er superheltevnen hans. Han er først ute av døra om morgenen og kommer sist hjem på kvelden. Han er den som «bare» skal sjekke den lille toppen, eller gå 20 meter til siden for å få med seg en spennende myr. Sånt lønner seg, men nok skryt av mannen som frarøvet meg en flaske whisky!

Vi hadde gått noen timer uten å se fugl. Oban markerte et par ganger, men ingenting å se. Terrenget var kjedelig og langt fra optimalt. Enten var det for tett skog uten skuddsjanser, eller så var det store åpne områder hvor fuglen kunne se oss på lang avstand. Hadde vi ikke hatt sjokolade i sekken ville motivasjonen sunket som en stein.

Sverre og Oban_jakt

Etter noen timer uten fugl er det greit å hvile seg litt i lyngen. Sverre Haugen og Oban motiverer seg for nye muligheter. Foto: Thomas Lie Larsen

Så hørte vi det! To kjappe skudd noen hundre meter foran oss, så to nye skudd. Jeg stod godt planten i tett skog mens Sverre stod i mer åpent terreng. Jeg ble nødt til å komme meg ut av tetta for å se hva som kunne komme mot oss. Febrilsk bakser jeg meg gjennom trærne, og noen sekundere senere kommer det et flak av en tiur glidende over oss. Jeg skimtet den såvidt gjennom tretoppene da sola fikk tiurkroppen til å glitre mot den blå himmelen.

Etter å ha avfyrt et skudd som tydelig bommet, mister jeg balansen og går på trynet i bakken. Ja, jeg vet. To kjappe skudd fra Sverre og jeg ser tiuren snurre 360 grader i luften og faller i bakken. Med adrenalin til tusen og pipestemme klarte jeg å skrike, «Aport! Oban, aport!». Så tenkte jeg på den whiskyflasken jeg ble nødt til å kjøpe…

tiur_sverre haugen_skogsfugl

At en jeger i gjennomsnitt må gå 40 dager på jakt for hver tiur, gjør det ikke lite gøy når man først feller en. Her holder Sverre stolt opp tiuren på 4,2 kilo. Foto: Thomas Lie Larsen

Det er vel ingen moral i denne jakthistorien. Kun et tips om at du alltid må se opp etter å ha hørt skudd i terrenget. Du vet aldri om skremt fugl flyr din vei. Jo, en annen ting! De gamle er alltid eldst, og jeg håper inderlig at Sverre deler et glass eller to med meg…

Skitt jakt!

Jaktstart 2013

Da har julekvelden for jegere kommet. 10. september er her nok en gang. Jaktktklær blåses støv av og hagler pusses. Kikkertsikter justerer og støvler impregneres. Et årlig ritual hvor alt av utstyr nøye inspiseres.

I år skal det skje! Tiueren du har jaktet på i flere år skal endelig i sekken. Rypa som har ledd av deg fra ura skal bli middag. Vi kysser koner og menn farvel og forvinner inn i skogen eller til fjells.

Skitt jakt!

To tette og en badehette

Dette innlegget skulle opprinnelig bli en skrytehistorie av fjorårets tiur. Et «beist» med vinger og livsgnist på 4,4 kilo som ikke ville dø. En noe makaber innledning, men det kommer et poeng – bly eller ikke bly.

Som et forord anbefaler jeg deg å lese NJFFs guide til hagleammunisjon fra 2008.

Hagleammunisjon

Det er flere ulike typer ammunisjon til hagle. Nummer to fra høyre er bly, noe som i dag er ulovlig i Norge. Foto: Thomas Lie Larsen

Det var 11. september. Sola skinte og det var varmt i lufta. Jeg var på en formiddagsøkt et par steinkast unna hytta og hadde latt Oban ligge igjen på hytta etter en fin morgenøkt. Jakta varer lenge og det er dumt å slite ut hunden de første dagene.

Etter ti minutter gjennom tett skog kom jeg fram til «Tiurberget». En lang hogstflate som slynger seg ned i en slak åsside ned til mer vegetasjon. Her har vi ofte sett storfugl og jeg hadde go’følelsen. Den følelsen når du vet noe kommer til å skje.

Finnskogen_jakt

Et kort hagleskudd unna «Tiurberget» i Finnskogen. Ja, det kan være ganske idyllisk. Foto: Thomas Lie Larsen

Sakte beveget jeg meg oppover åssiden med tommelen på sikringen. Skritt for skritt med blikket stivt rettet oppover lia. Om jeg hadde vært en tiur, ville jeg garantert ha bodd her. Så hørte jeg det! Lyden av en grein som knakk skrått opp til venstre for meg, etterfulgt av kraftige vingeslag. Ut fra trærne kom det flaksende en stor og skinnende svart skapning. Jeg kastet opp hagla og fyrte av to kjappe skudd. Tiuren kastet på seg og jeg så fjær i lufta. Treff!

Tiuren skrånet ned mellom noen trær og jeg hørte krasjlandingen 20-25 meter unna. Jeg går mot stedet der fuglen landet mens jeg lader hagla. Jeg vet at en tiur er hardskutt, men i dag skulle jeg finne ut hvor hardskutt en tiur kan være.

Jeg rundet et tre og fikk øye på den flotte fuglen. Fuglen som vi jegere i gjennomsnitt bruker 40 dager på jakt for å felle. Nå satt den der i lyngen, med brukket vinge og så overraskende lite død ut. To skudd på 30 meter trenger ikke å være fatalt, men gode treff er gode treff.  Jeg valgte å gi den enda et skudd og gikk et stykke tilbake før jeg avfyrte. Tre skudd og tiuren levde i beste velgående. Skjøt jeg med løskrutt?

Å løsne flere skudd var uaktuelt med tanke på kjøttet, og tanken på å gripe etter fuglen med bare hendene fristet ikke. Jeg tok ut patronene av hagla, gikk noen skritt nærmere og klasket til med løpet. Fortsatt i livet. Ett slag til i hodet og fuglen lukket endelig øynene. Tre skudd og to slag med hagla måtte til – og jeg som gir tommel opp for human jakt.

Tiur

Etter tre hagleskudd og to slag i hodet med løpet, segnet tiuren endelig om. Rocky så seg nødt til å sjekke hva dette var for en supertiur. Foto: Jørgen Halvorsen

Den normale gleden ved å skyte en tiur var borte. En fantastisk jaktopplevelse var blitt gjort om til skyldfølelse ved å la den flotte fuglen lide unødvendig. Som jeger respekterer jeg fuglen og jeg føler meg priveligert som kan få være med på sjeldne jaktøyeblikk. Når det blir som dette, er ikke jakt like gøy. Å se fuglen lide unødvendig på grunn av dårlig ammunisjon er trist. Ja, det skjer desverre at vi skadeskyter. Mye skyldes dårlig skytetrening fra jegerens side, men ofte er min erfaring er at dette skyldes dårlig ammunisjon.

Blyhagl er forbudt i Norge, men de fleste jegere er enige om at dette er den mest humane ammunisjonen å jakte med.

Tilbake ved hytta gjorde jeg et forsøk. Jeg satte opp en fem centimeter tykk isoporplate 20 meter unna. Jeg ladet hagla med ammunisjonen jeg brukte på tiuren (bismuth) og gjordet et par testskudd. Resultatet var overraskende, men mest skremmende. Halvparten av haglene hadde ikke gjennomboret isoporet og mange hagl og fragmenter hadde ikke engang penetrert overflaten. Jeg skiftet til blyammunisjon og samtlige hagl gikk gjennom den tynne isoporplata. Dette fikk meg til å tenke at den tiuren kunne helt sikkert ha sluppet unna uten unødvendige lidelser.

Blyhagl har i over 100 år vært brukt til jakt uten at det er påvist forgiftning av miljø eller mennesker. Den eneste forgiftningen blyhagl kan føre til, er der ender og vadefugler beiter i bunnsedimentet på gruntvannsområder, og får blyhagl i kråsen som følge av beitemønster. Flere politikere og partier heller mer og mer mot innføring av blyammunisjon igjen. Det er positivt.

Det foregår en underskriftskampanje for å få tilbake blyhagl. Om du er interessert i færre skadeskytinger og mer human jakt, foreslår jeg at du signerer denne. «Ja til innføring av blyammunisjon».

Skitt jakt!

Nyttårstiur!

Mange velger å spise kalkun på nyttårsaften. I år valgte vi en liten vri – helstekt tiur med stuffing!

1. Man tager en tiur:

tiur 4,3 kg

2. Tiuren ribbes:

3. Tiuren legges i en ildfast form og fylles med deilig stuffing:

4. Etter endt steking deles tiuren opp:

5. og serveres på en seng av stuffing ala tiur, syltet gresskar og jordskokkpure. Ja, det smakte :)

Jørgen og Rocky

Jørgen og gordonsetteren hans, Rocky

Jørgen Halvorsenen er en ivrig jeger som jakter det meste og han er oppmann på jaktkoia. Gordonsetteren hans Rocky er fortsatt bare unghunden men viser stort potensiale både i skogen og på fjellet. Tidligere i høst fikk Rocky og Jørgen en pangstart på rypefjellet med mye stand og fugl i sekken. Det er moro med flere hunder i jaktgjengen, og det er artig å se hver enkelt hunds utvikling. Det blir mye hundeprat rundt bålet og peisen, og vi deler treningstips og jakterfaringer. Til sammen på hytta har vi seks fuglehunder hvor fem er hannhunder på maks to år. Dette går overraskende bra…

Jørgen og hans første tiur i år.

Nyinnkjøpt fryser!

Jeg fant raskt ut at den lille fryseren i kombiskapet mitt ikke ville holde mål utover høsten. Det endte med en 260 liters fryser på finn.no for en billig penge. Om den fylles kun med fugl er kanskje en noe optimistisk tanke, men høsten er enda ung :)

Pangstart på jakta!

Første jaktdag gikk over all forventning! Vi så bra med fugl selv om skuddsjansene ikke var overflødige. Det var ikke før under ettermiddagsøkta hvor årets første fugl ble et faktum. Jeg beveget meg i skogkanten langs et åpent hogstfelt mens Oban (hunden min) fulgte godlukt på bakken. Før jeg rakk å si «skogsfugljakt» var det som om en jumbojet tok av 7-8 meter foran meg i tetta. Det knaste og braste i greiner og jeg tenkte om jeg skal få skuddsjanse må jeg ut på hogstfeltet. Etter tre kjappe byks hadde jeg klar sikt, og ut fra skogen kom et flak av en tiur. Den la seg på vingene fra meg, og jeg fikk vel det man kaller en 100% sjanse. En god start på jakta!



Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.