Arkiver for oktober, 2010

Jørgen og Rocky

Jørgen og gordonsetteren hans, Rocky

Jørgen Halvorsenen er en ivrig jeger som jakter det meste og han er oppmann på jaktkoia. Gordonsetteren hans Rocky er fortsatt bare unghunden men viser stort potensiale både i skogen og på fjellet. Tidligere i høst fikk Rocky og Jørgen en pangstart på rypefjellet med mye stand og fugl i sekken. Det er moro med flere hunder i jaktgjengen, og det er artig å se hver enkelt hunds utvikling. Det blir mye hundeprat rundt bålet og peisen, og vi deler treningstips og jakterfaringer. Til sammen på hytta har vi seks fuglehunder hvor fem er hannhunder på maks to år. Dette går overraskende bra…

Jørgen og hans første tiur i år.

Reklamer

Første fugl skutt for Oban i stand

En helg på høsten uten jakt er som pizza uten ost. Kjedelig. Med pakket bil og forventninger satte Oban og jeg nok en gang kursen mot jaktkoia. Denne turen skulle forandre noe i et lite fuglehundhode…

Oban går som normalt i skogen. Det vil si kort og uten noe særlig jaktlyst. Han stopper ofte og titter på meg før hodet går ned i lyngen igjen. Snuser litt her og tisser litt der. Veldig uselvstendig i søket og lurer hele tiden på hva jeg foretar meg. Jeg må aktivt sende han ut gang på gang for at han i det hele tatt skal løpe noen titalls meter, før han igjen stopper apatisk opp og ser på meg. Noe er galt. I frustrasjon kaller jeg han inn, tar av han bjella og lar han gå bak meg et godt stykke før jeg på ny sender han ut igjen, men denne gangen uten bjelle. Det som så skjer kan jeg ikke forklare. Fra å ha gått som en sekk med poteter søker han nå i full fart. Slipper seg med vinden og krysser frem og tilbake. Så får han overvær av fugl og sniker seg inn i en klynge med trær. Han nærmest lister seg bortover lyngen og jeg ser halen gå som en trommestikke før den stivner til…stand! Med bankende hjerte kommer jeg meg i posisjon bak han, og akkurat da letter fuglen. Et skudd runger gjennom skogen og en voksen orrhøne faller i bakken. Endelig!

Orrhøne skutt for Oban.

Dagen derpå går han igjen bra og har tydeligvis lært noe av dagen før. Det er fortsatt tidvis litt sosing, men helt klart en stor forbedring. Jo lenger ut på dagen, jo bedre jakter han. Nå oppfører han seg som en fuglehund i skogen, og det er en fryd å se han løpe. Jeg lurer på om bjella var problemet, og om han faktisk jakter bedre uten? Kanskje har han assosiert noe med den som gjør han usikker? For moro skyld satte jeg på han bjella igjen, men nå var det ingen hindring. Vi gleder oss begge til neste helg :)

Fluefiske i Finnmark 2007

Hver sommer de siste ti årene har vi tilbragt på Hardangervidda med fiskestang i handa. I 2007 gjorde den årlige gutteturen en vending og vi satte nesa nordover mot Finnmark. Vi visste det var stor fisk å få, men hvor stor skulle tiden vise…

Aleksander, Per Øyvind, Sverre, Thomas og Anders

Med gode gode forberedelser og studering av kart i bakhand, var det bare å pakke så altfor mye utstyr til syv flotte dager på Finnmarksvidda. Vi landet i Lakselv og tok sjøfly videre innover vidda. Dette sparte oss for to dagers marsj som kunne brukes til fisking istedet.

Vi sparte mange timers blodslit med denne flyturen.

Med kribling i kropp og kastearm var det bare å slenge fra seg sekker, montere fiskestenger og sette igang. Ettersom midnattssola veltet lys over viddene ble klokka noe vi ikke tenkte mere på. Natt ble til dag og dag ble til natt. Vi spiste når vi var sultne og sov når vi ble trøtte. Tid fantes ikke, kun gode venner og stor ørret.

Thomas i dyp konsentrasjon i regnværet. Foto: Aleksander Dye

Dagene gikk og alle fikk fisk. Snodig nok ble det ikke mange fisk, men det tok vi igjen på størrelsen. Snittvekta lå på rett under 2 kg!

Anders Bakken med turens første ørret på 1,2 kg. Foto: Aleksander Dye

Per Øyvind med en ørret på 1,9 kg. Foto: Aleksander Dye

Sverre med ørret på 2,2 kg. Foto: Thomas Lie Larsen

Aleksander med fast fisk! Foto: Thomas Lie Larsen

Thomas med ørret på 1,1 kg.

Som på alle andre turer står kosen i fokus. Det å kunne slappe av og senke skuldrene mens man speider utover glassklare vakende ørretvann. Fyre opp bål og sette over kaffekjelen mens hverdagens kjas og mas er lagt igjen hjemme. Man får noe å dele på turer som dette.

Storslått stemning på Finnmarksvidda.

Alle fiskekompiser har en i gjengen som alltid får mest og størst fisk. Vår mann heter Sverre Haugen og doblet sin personlige rekord hele to ganger på denne turen. Fra «usle» 1,1 kg doblet han til 2,2 kg for å så slå på stortromma og dra opp et beist på 4,4 kg! Fisken ble tatt på tørrflue med en 3’er stang. Om han noen gang slår denne rekorden vil tiden vise…

Sverre lander ørret på 4,4 kg! Foto: Aleksander Dye

Sverre med sitt livs fangst, ørret på 4,4 kg! Foto: Aleksander Dye

Så ryktene om stor fisk viste seg å stemme. Norsk natur på sitt flotteste og minner for livet gjorde denne turen til en av fisketurene jeg husker best, så langt. Hvor i Finnmark dette var kan jeg nok ikke si, men en ting er sikkert. Det er større fisk der…

Jaktprøve på Älviksholms Gård

Søndag 10. oktober ble en hurradag for Oban og eiere! Ferden bar til Älviksholm i Sverige hvor oppdretterne, Classic Dream’s arrangerte lavlandsprøve. Dette var vår første jaktprøve og nervene stod i høyspenn. 11 hunder stillte til start og Oban fikk første slipp.

Oban på feltet. foto: Silje Høgaas

Han fikk tre slipp totalt i løpet av dagen, og på det tredje slippet skjedde det endelig! Spikerstand i kanten av jordet og jeg reiste armen i været for å markere stand til dommeren. Skytteren kom opp bak oss og jeg kommanderte reis. Med hjertet i halsen og adrenalin til tusen, varte tre sekunder som en evighet før en flott fasan tok til vingene. «Sitt» runget over jordet og Oban smalt i bakken før skuddet gikk. For et rush!

Oban i stand. foto: Silje Høgaas

Han gikk til en 2:premie og kan nå stilles ut i jaktklassen på utstillinger, samt skryte til andre weimaranere med tittel i navnet sitt :) Stolt og glad fører og sliten hund kommer til å sove godt i natt… Vi takker Pernilla og Rolf på Classic Dream’s for en flott prøvedag!

Fasan på feltet

 

Oktoberjakt og ostesmørbrød

Da var det plutselig oktober, og måneden startet i Finnskogen. Magnus Wennberg, Oban og jeg pakket til langhelg for å prøve oss på fuglen, noe som viste seg å ikke skulle bli så lett.

Vi så greit med fugl, men de fjærkledde hadde en lei tendens til å lette utenfor haglehold. Kjedelig for oss men bra for fuglen :) Til glede for meg, merker jeg at Oban har begynt å legge to og to sammen. Han søker bedre og virker mer på jakt enn tidligere. Han tok flere stand og avanserte til tider veldig langt. Ingen reis på fugl men likevel moro å se forbedringen. Vi bestemte oss lørdag kveld at søndagen skulle bli dagen. Alarm ble stilt til 05:30 og med smale øyne slurpet vi i oss morgenkaffen før det bar ut i skogen. Det viste seg at den som tidlig våkner får fugl, og det ble en fin orrhanekylling 500 meter fra hytta. Flere fugl ble det ikke, men en alle tiders dag i skogen med bålkos og ostesmørbrød.

Ostesmørbrød på bålet

 


Fyll inn eposten din og få beskjed om nye innlegg på mail.

Bli med 13 andre følgere

Blogglisten
Bloggurat
Reklamer