Arkiver for februar, 2013

Den skal tidlig krøkes

I Norge blir de fleste født med ski på beina. For min del ble det med fiskestang i hånda.

Jeg fikk min første fiskestang da jeg var to år gammel. Nå skal det sies at kroken jeg brukte var en bøyd spiker. Deretter fikk jeg bruke en ordentlig fiskesluk (dog med avklippet krok). Men jeg fisket, og det var det som var viktig. Fikk jeg fisk var det bare en bonus.

IMG_0384

Fiskeinteressen har i grunn bare utviklet seg. Jeg trengte ikke mer utstyr enn en hjemmelaget meitestang for å trives. Foto: Privat

Familien min har hytte på Lysern. En innsjø i Enebakk hvor jeg tok jomfudommen min i fisking. Abbor, gjedde og mort er det man kan få. Ryktene sier at det også finnes andre arter i vannet, men det har jeg aldri sett. Napp var napp, og fisk var fisk. Så lenge jeg fisket var jeg fornøyd. I dag er nok ørreten det gjeveste jeg fisker etter, og da med tørrflue.

IMG_0389 - Kopi

Heldigvis har fargevalg på klær og hårsveis forandre seg noe opp gjennom åra. Det fine er at fisken er lik i dag som den var for 30 år siden. Foto: Privat

IMG_0388

Det var alltid like gjevt å vise fram dagens fangst da vi kom tilbake til hytta. Her med en liten gjedde. Foto: Privat

Dette husker jeg ikke selv, men jeg har blitt fortalt dette i annenhver familiemiddag så lenge jeg kan huske. Det var en 17. mai for lenge siden (snart kan vi si i gamle dager). Vi var på hytta og skulle ned til nærmeste sentrum for å se på toget og kjøpe is. Mens jeg stod der med isen i hånda og hørte på sur korpsmusikk, sa jeg:

– Kan vi ikke bare dra tilbake på hytta og fiske a, morfar?

Vi gjorde det. Jeg tror han syntes det var litt stas. Fisking slår is og korpsmusikk den dag i dag. Om vi fikk fisk husker jeg ikke, men jeg fisket. Det var det som var viktig.

IMG_0387

Dette er desverre ikke en vill ørret som ble lurt av en noe rettlugget guttepjokk. Denne fikk jeg i et oppdrettsanlegg og den smakte myr. Foto: Privat

IMG_0386 - Kopi

I dag står jeg og fisker med utstyr til flere titalls tusen, og jeg får faktisk ikke mer fisk enn jeg gjorde med en markstang på fjellet som guttunge. Det enkle er ofte det beste. Også når det gjelder fisking. Foto: Privat

IMG_0390 - Kopi

Nok en fornøyd gutt på hytta. Her med en gjedde som faktisk gjorde litt motstand. Foto: Privat

Så fikk man plutselig hår på tissen og lærte seg å sykle. Det gikk opp for meg at det fantes jenter her i verden – ikke bare fisk. Det ble mer spennende å stå på hjørnet av bensinstasjonen og skravle med venner enn å stå langs et stille tjern med mark og dupp.

Bensinstasjoner og jenter ble plutselig mer spennende enn fisking, og hvertfall mer spennende enn is og sur korpsmusikk. Men så skjedde det noe. Jeg fikk venner som delte den samme interessen. Venner som var som meg da jeg var liten. Om de valgte fisking framfor korpsmusikk og is på 17. mai tviler jeg på, men i dag er jeg sikker på at de tar det riktige valget – fisking.

Og sånn ble det. Den lille gutten med rosa jakke og rett lugg blåste støv fra gamle fiskekroker. Han dro på seg fiskevesten igjen. Han kaster og kaster og kaster og kaster. Om det blir mer fisk i dag er ikke så viktig. Han gjør det han liker best, og det er å fiske.

Finnmark2007-back

31 år etter jeg fikk min første fiskestang står jeg fortsatt og ser etter vak. Her fra Finnmarksturen i 2007. Foto: Aleksander Dye

Jeg håper at mine barn blir like glad i å fiske som meg. Jeg skal hvertfall ikke tvinge i dem is eller korpsmusikk om de heller vil hjem til hytta for å fiske.

Skitt fiske!

Reklamer

Fyll inn eposten din og få beskjed om nye innlegg på mail.

Bli med 13 andre følgere

Blogglisten
Bloggurat
Reklamer