Archive for the 'Fiske' Category

Hurra for røkt fisk!

Tidligere denne sommeren fikk jeg den store gleden av å smake selvfisket ørret som vi varmrøkte på Abu Røken.  At jeg måtte bli 33 år før jeg røkte min egen fisk, gjorde meg litt flau. Dette måtte jeg gjøre noe med. To dager senere kjøpte jeg min egen.

Abu Ræken

Dette er Abu Røken jeg kjøpte. En enkel og smart konstruksjon for å røyke fisk eller kjøtt. Den kommer i to utgaver – den originale du ser her og en større med to brennere.

I tillegg til at fisken og kjøttet får en fantastisk smak, er det også veldig lett å bruke dette «mini-røkeriet». Du fyller spon i bunnen av metallboksen og legger fisken på risten som følger med. Deretter heller du rødsprit i brenneren og lar dette brenne ut. 15 minutter senere har du fisk eller kjøtt som smaker fantastisk!

Abu Røken

Det tar rundt 15 minutter å røke fisken. Dette avhenger litt av størrelsen. Her ser du Abu Røken i arbeid. Foto: Thomas Lie Larsen

Røkt makrell

Jeg har også prøvd å røyke makrell. Enkelt og veldig godt. Foto: Thomas Lie Larsen

Jeg søkte rundt på nettet og fant ut at resultatet blir langt bedre med egenprodusert røykespon. Man kan også finne mange gode oppskrifter på fisk, kjøtt og fugl. Her er det bare å være kreativ.

Til helgen bærer det avgårde til Rena på skogsfugljakt. Planen er å ta med Abu Røken og teste røkt orrfugl!

Reklamer

Den skal tidlig krøkes

I Norge blir de fleste født med ski på beina. For min del ble det med fiskestang i hånda.

Jeg fikk min første fiskestang da jeg var to år gammel. Nå skal det sies at kroken jeg brukte var en bøyd spiker. Deretter fikk jeg bruke en ordentlig fiskesluk (dog med avklippet krok). Men jeg fisket, og det var det som var viktig. Fikk jeg fisk var det bare en bonus.

IMG_0384

Fiskeinteressen har i grunn bare utviklet seg. Jeg trengte ikke mer utstyr enn en hjemmelaget meitestang for å trives. Foto: Privat

Familien min har hytte på Lysern. En innsjø i Enebakk hvor jeg tok jomfudommen min i fisking. Abbor, gjedde og mort er det man kan få. Ryktene sier at det også finnes andre arter i vannet, men det har jeg aldri sett. Napp var napp, og fisk var fisk. Så lenge jeg fisket var jeg fornøyd. I dag er nok ørreten det gjeveste jeg fisker etter, og da med tørrflue.

IMG_0389 - Kopi

Heldigvis har fargevalg på klær og hårsveis forandre seg noe opp gjennom åra. Det fine er at fisken er lik i dag som den var for 30 år siden. Foto: Privat

IMG_0388

Det var alltid like gjevt å vise fram dagens fangst da vi kom tilbake til hytta. Her med en liten gjedde. Foto: Privat

Dette husker jeg ikke selv, men jeg har blitt fortalt dette i annenhver familiemiddag så lenge jeg kan huske. Det var en 17. mai for lenge siden (snart kan vi si i gamle dager). Vi var på hytta og skulle ned til nærmeste sentrum for å se på toget og kjøpe is. Mens jeg stod der med isen i hånda og hørte på sur korpsmusikk, sa jeg:

– Kan vi ikke bare dra tilbake på hytta og fiske a, morfar?

Vi gjorde det. Jeg tror han syntes det var litt stas. Fisking slår is og korpsmusikk den dag i dag. Om vi fikk fisk husker jeg ikke, men jeg fisket. Det var det som var viktig.

IMG_0387

Dette er desverre ikke en vill ørret som ble lurt av en noe rettlugget guttepjokk. Denne fikk jeg i et oppdrettsanlegg og den smakte myr. Foto: Privat

IMG_0386 - Kopi

I dag står jeg og fisker med utstyr til flere titalls tusen, og jeg får faktisk ikke mer fisk enn jeg gjorde med en markstang på fjellet som guttunge. Det enkle er ofte det beste. Også når det gjelder fisking. Foto: Privat

IMG_0390 - Kopi

Nok en fornøyd gutt på hytta. Her med en gjedde som faktisk gjorde litt motstand. Foto: Privat

Så fikk man plutselig hår på tissen og lærte seg å sykle. Det gikk opp for meg at det fantes jenter her i verden – ikke bare fisk. Det ble mer spennende å stå på hjørnet av bensinstasjonen og skravle med venner enn å stå langs et stille tjern med mark og dupp.

Bensinstasjoner og jenter ble plutselig mer spennende enn fisking, og hvertfall mer spennende enn is og sur korpsmusikk. Men så skjedde det noe. Jeg fikk venner som delte den samme interessen. Venner som var som meg da jeg var liten. Om de valgte fisking framfor korpsmusikk og is på 17. mai tviler jeg på, men i dag er jeg sikker på at de tar det riktige valget – fisking.

Og sånn ble det. Den lille gutten med rosa jakke og rett lugg blåste støv fra gamle fiskekroker. Han dro på seg fiskevesten igjen. Han kaster og kaster og kaster og kaster. Om det blir mer fisk i dag er ikke så viktig. Han gjør det han liker best, og det er å fiske.

Finnmark2007-back

31 år etter jeg fikk min første fiskestang står jeg fortsatt og ser etter vak. Her fra Finnmarksturen i 2007. Foto: Aleksander Dye

Jeg håper at mine barn blir like glad i å fiske som meg. Jeg skal hvertfall ikke tvinge i dem is eller korpsmusikk om de heller vil hjem til hytta for å fiske.

Skitt fiske!

Gamle kunster

De kunne fisking i gamle dager også. Jeg kom over en bok om sportsfiske fra 1961, og det er artig hvor mye likt det er den dag i dag.

IMG_0270

«Sportsfiske» er en bok om generell fisking fra 1961. Mye gullkorn her. Foto: Thomas Lie Larsen

Jeg har desverre ingen tall på hvor mange eksemplarer denne boka ble solgt i. Interessant lesning uansett.

IMG_0273

Noen andre som har tilsvarende bøker liggende i bokhylla? Foto: Thomas Lie Larsen

IMG_0272

Mange gode tips til fiskeknuter. Jeg vet at jeg fortsatt bruker en del av disse. Foto: Thomas Lie Larsen

IMG_0271

«Alt var bedre før i tiden» – fiskemessig ligger det nok mye i det ordtaket. Foto: Thomas Lie Larsen

Min første ørret over kiloen

Et av de fineste fiskeminnene jeg har, er da jeg for første gang fikk ørret over kiloen, på tørrflue. Det er noe veldig spesielt å komme fram til et krystallklart fjellvann, med forventninger om fisk over kiloen.

vak

Når fjellvann er så klart som dette, da er det gøy å være fluefisker – vanskelig, men gøy. Foto: Thomas Lie Larsen

Du setter deg ned i lyngen, finner fram fiskestanga og slurper i deg kaffe fra den sprukne trekoppen. Med våkent blikk ser du etter vak mens sola kiler deg i nakken. Du sitter urørlig og speider – venter etter liv fra vannet. Så skjer det – vak!

1,1 kilo

Min første ørret over kiloen veide 1,1 kilo. Den ble tatt på en imitasjon av stankelbein på Hardangervidda. Forøvrig en av de mest effektive fluene på fjellet.

Jeg har sett penere ørret, men fisk over kiloen er fisk over kiloen. Da blir ørreten pen uansett!

Det er lov å smile etter å ha landet sin første ørret på over en kilo.

Det er lov å smile etter å ha landet sin første ørret på over en kilo. Tatt på en Redington 3-4 stang med en Daddy longleg (stankelbein). Foto: Thomas Lie Larsen


Fyll inn eposten din og få beskjed om nye innlegg på mail.

Bli med 13 andre følgere

Blogglisten
Bloggurat
Reklamer