Posts Tagged 'orrhane'

Husk å se opp!

Det er fort gjort å bli sliten og umotivert etter timer med endeløs vandring på jakt, uten å se snurten av fugl. Allikevel er det viktig å alltid være på hugget, selv om øynene helst vil hvile på jaktstøvlene. Du vet aldri hva som skjuler seg bak neste busk, eller hva som kan komme flyvende over deg i tretoppene. Jeg ble sliten og umotivert. Det kostet meg desverre en flaske whisky.

Rena_jakt_skogsfugl

Det er ikke alltid på bakken det skjer. Av og til kan det komme én og annen overflyver. Foto: Thomas Lie Larsen

Én av mine beste venner og jaktkompis, Sverre Haugen, er den jeg ser mest opp til når det kommer til jakt og fiske. Jeg har nevnt ham i tidligere innlegg – «han som alltid får mest og størst», enten det er fisk eller fugl. Under helgas skogsfugljakt inngikk vi et veddemål: Den som skyter den største tiuren får en flaske whisky av den andre. Jeg angrer litt nå.

Sverre har den evnen at han aldri gir seg. Dette er superheltevnen hans. Han er først ute av døra om morgenen og kommer sist hjem på kvelden. Han er den som «bare» skal sjekke den lille toppen, eller gå 20 meter til siden for å få med seg en spennende myr. Sånt lønner seg, men nok skryt av mannen som frarøvet meg en flaske whisky!

Vi hadde gått noen timer uten å se fugl. Oban markerte et par ganger, men ingenting å se. Terrenget var kjedelig og langt fra optimalt. Enten var det for tett skog uten skuddsjanser, eller så var det store åpne områder hvor fuglen kunne se oss på lang avstand. Hadde vi ikke hatt sjokolade i sekken ville motivasjonen sunket som en stein.

Sverre og Oban_jakt

Etter noen timer uten fugl er det greit å hvile seg litt i lyngen. Sverre Haugen og Oban motiverer seg for nye muligheter. Foto: Thomas Lie Larsen

Så hørte vi det! To kjappe skudd noen hundre meter foran oss, så to nye skudd. Jeg stod godt planten i tett skog mens Sverre stod i mer åpent terreng. Jeg ble nødt til å komme meg ut av tetta for å se hva som kunne komme mot oss. Febrilsk bakser jeg meg gjennom trærne, og noen sekundere senere kommer det et flak av en tiur glidende over oss. Jeg skimtet den såvidt gjennom tretoppene da sola fikk tiurkroppen til å glitre mot den blå himmelen.

Etter å ha avfyrt et skudd som tydelig bommet, mister jeg balansen og går på trynet i bakken. Ja, jeg vet. To kjappe skudd fra Sverre og jeg ser tiuren snurre 360 grader i luften og faller i bakken. Med adrenalin til tusen og pipestemme klarte jeg å skrike, «Aport! Oban, aport!». Så tenkte jeg på den whiskyflasken jeg ble nødt til å kjøpe…

tiur_sverre haugen_skogsfugl

At en jeger i gjennomsnitt må gå 40 dager på jakt for hver tiur, gjør det ikke lite gøy når man først feller en. Her holder Sverre stolt opp tiuren på 4,2 kilo. Foto: Thomas Lie Larsen

Det er vel ingen moral i denne jakthistorien. Kun et tips om at du alltid må se opp etter å ha hørt skudd i terrenget. Du vet aldri om skremt fugl flyr din vei. Jo, en annen ting! De gamle er alltid eldst, og jeg håper inderlig at Sverre deler et glass eller to med meg…

Skitt jakt!

Reklamer

Desemberjakt og julefryd

Jakta nærmer seg slutten og det er kun få dager igjen før skogsfuglen igjen kan ta seg en velfortjent juleferie. En potensiell siste jakthelg valgte vi å legge til helgen som var da værvarslet smilte til oss. Skyfri himmel og 10-15 minusgrader var meldt, så bilen ble pakket nok en gang med kribling i kroppen…

Klare for første jaktdag. Fra venster – Sverre Haugen, Per Øyvind Skard og Thomas Lie Larsen. Foto: Thomas Lie Larsen

Det å gå på jakt i midten av desember er jammen noe helt annet enn tidlig i september. Når vinteren først tar grep rundt naturen så forandrer alt seg. Kulda trenger gjennom lagene med ull, og stillheten overdøver skogens vanlige lyder. Man går nesten på en seng av bomull. Det er flott, men samtidig annerledes. Selv om vi jakter på det samme blir jaktformen, sansene og opplevelsen forandret, og jeg anbefaler det på det sterkeste!

Sverre Haugen i Kong Vinters rike. Foto: Thomas Lie Larsen

Vi så en del fugl denne helgen, men overraskende få i topp. Dette viser at toppjakt ikke kun handler om perfekte værforhold og kunnskap, men også om flaks. Et par sjanser bød seg på gruppa, men fuglene som satt i trærne slo til vingene før skudd ble avfyrt. Uten at dette la noen demper på gjengen fikk vi en alle tiders årets siste jakttur like oppunder jul. God mat og mimring fra tidligere turer i år kan man leve lenge på! Så får vi heller smøre oss med tålmodighet til neste høst, for skogsfuglen skal ingen steder…

Likevel ble søndagen en opptur, for like etter lunsj spratt det opp to orrhaner som hadde søkt ly innunder et grantre. Det har visst blitt en god vane, for på meg ble det nok en søndagshane :)

Årets siste skogsfugl i sekken. Foto: Sverre Haugen

GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

Årets første vinterjakt

Det ble en kort men fin dag i skogen. Den første snøen har lagt seg og tiden er inne for spor og toppjakt. Den nye rifla, Tikka T3 light ble med på ryggen i tilfelle sjansen skulle by seg, men fugl i topp uteble denne dagen. Silje Høgaas debuterte som jeger og spenningen var stor da Oban sto i spikerstand på en orrhane. Det ble reis på kommando, men undertegnede holdt igjen skuddet og orrhanen fikk fly videre inn i tettskogen. Kjedelig for oss men fint for den :)

Silje Høgaas i høy konsetrasjon

Oban etter stand på orrhane

Meg med ny rifle på ryggen

Det blir ikke lenge til neste tur!

Oktoberjakt og ostesmørbrød

Da var det plutselig oktober, og måneden startet i Finnskogen. Magnus Wennberg, Oban og jeg pakket til langhelg for å prøve oss på fuglen, noe som viste seg å ikke skulle bli så lett.

Vi så greit med fugl, men de fjærkledde hadde en lei tendens til å lette utenfor haglehold. Kjedelig for oss men bra for fuglen :) Til glede for meg, merker jeg at Oban har begynt å legge to og to sammen. Han søker bedre og virker mer på jakt enn tidligere. Han tok flere stand og avanserte til tider veldig langt. Ingen reis på fugl men likevel moro å se forbedringen. Vi bestemte oss lørdag kveld at søndagen skulle bli dagen. Alarm ble stilt til 05:30 og med smale øyne slurpet vi i oss morgenkaffen før det bar ut i skogen. Det viste seg at den som tidlig våkner får fugl, og det ble en fin orrhanekylling 500 meter fra hytta. Flere fugl ble det ikke, men en alle tiders dag i skogen med bålkos og ostesmørbrød.

Ostesmørbrød på bålet

 

Søndagshane :)

En kjapp tur opp til hytta etter jobb lørdagen endte med en orrhane søndags morgen. Sett greit med fugl, men synes allerede nå at fuglen er mer sky enn for tre uker siden. Til torsdag er det langhelg og ser frem til mange timer jakt og godt lag!


Fyll inn eposten din og få beskjed om nye innlegg på mail.

Bli med 13 andre følgere

Blogglisten
Bloggurat
Reklamer